Brystkreft
I Norge får omtrent 4000 kvinner diagnosen bryst kreft hvert år. Det innebærer at cirka 11 kvinner blir syke hver dag, og er dermed den vanligste kreftformen blant kvinner.
Risikoen for brystkreft øker med alder. Cirka 80 prosent av de som rammes er over 50 år.
I 2019 var det kun 188 kvinner og ingen menn under 40 år som fikk brystkreft.
Forskning og utvikling går hele tiden fremover, og fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå over 90 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages tidlig, i stadium 1 da tumoren er liten, 20 mm eller mindre, lever nesten alle lengre enn 5 år. 1
HER2+/HR+ brystkreft er en terapeutisk utfordring
Opptil 20 % av brystkreftilfellene er HER2-positiv. HER2- positiv brystkreft er en viktig subtype ved behandling av brystkreft.2 Det kjennetegnes av overuttrykk av HER2 (human epidermal growth factor receptor 2). HER2 tilhører familien ERBB-tyrosinkinasereseptorer (bestående av HER 1–4), som spiller en nøkkelrolle i reguleringen av celleproliferasjon, celleoverlevelse, metastasering og adhesjon.3 HER2+ brystkreft har vært forbundet med aggressiv sykdomsprogresjon, høyere andel tilbakefall og økt dødelighet.3-5 Takket være HER2-rettede legemidler har prognosen for pasienter med HER2-overuttrykt brystkreft blitt betydelig bedre.6-8
Pasienter som er HER2+ / HR+ har økt sannsynlighet for tilbakefall
En undergruppe av HER2+ -brystkreftpasienter er såkalte hormonreseptorpositive (HR+) pasienter. Kjennetegnet for HER2+ / HR+ brystkreft er overuttrykket av HER2-reseptoren i kombinasjon med en positiv hormonreseptorstatus for østrogen- og / eller progesteronreseptorer (ER: østrogenreseptor eller PgR: progesteronreseptor)9. Disse pasientene har risiko for sene tilbakefall og responderer ofte dårligere på neoadjuvant terapi, kjennetegnet av en lavere frekvens av pasienter med patologisk komplett response (pCR).6,10
Konklusjon
I de fleste tilfellene er tilbakevendende sykdom assosiert med metastaser. I disse situasjonene kan sykdommen ikke lenger helbredes. Derfor er det viktig ytterligere å redusere den gjenværende risikoen for tilbakefall etter avsluttet primærbehandling for tidlig brystkreft (bestående av neoadjuvant og/eller adjuvant behandling, kirurgi og ved behov, strålebehandling).11