Research summary edited by Pierre Fabre. Common toxicities associated with immune checkpoint inhibitors and targeted therapy in the treatment of melanoma: A systematic scoping review1

The introduction of immune checkpoint inhibitors (ICI) such as the cytotoxic T-lymphocyte-associated antigen 4 inhibitors (CTLA-4) and programmed death 1 inhibitors (PD-1), as well as targeted therapies (TT) exemplified by BRAF and MEK inhibitors have significantly altered the treatment paradigm for people with advanced melanoma. Both ICI and TT are associated with a wide range of adverse events (AEs). AEs significantly affect a patient’s quality of life (QoL) and present new challenges for clinical practice. Advancing the knowledge of the occurrence and frequency of specific AEs will aid in the selection of appropriate treatment and design of toxicity management for the individual patient.

Methods

A recently published scoping review1 compares reported toxicity profiles during ICI and TT treatment in patients with stage III (resected and unresectable) and stage IV melanoma, published in multiple phase III studies between 2010 and 2021. Initially 13,292 reports were identified, duplicates were removed and the remaining 8,006 were screened using title and abstract. Of these 635, were further assessed for eligibility using full reports and the final review included 24 reports. ICI was evaluated in 14 reports and TT in 10, a total of 11,208 patients were included. Eighteen of the trials included patients with unresectable or metastatic melanoma (N = 7,994). The median age of patients ranged from 50 to 63 years and distribution of sex ranged from 45% to 65% male.

Toxicity reporting varied between reports and between ICI and TT. The most common practice for ICI trials was to report any treatment related AEs with an incidence rate of ≥ 10% (5 trials, N = 2,234). TT trials maintained an incidence rate of ≥10% but included AEs deemed important even if incidence rate was lower than 10% (3 trials, N = 1025). Tables in this summary have set the inclusion level for severe adverse events (SAE) at 5%, tables for AEs (grade 1/2) can be found in the original paper.1

ICI treatment

Most AEs reported during ICI treatment were grade 1–2, but a substantial proportion of these continued after treatment discontinuation. Frequencies of severe AEs (grade 3–4), during treatment with anti-CTLA-4 and anti-PD-1 monotherapies are presented in table 1. The evaluated clinical trials using anti-PD1 monotherapies showed tolerable toxicity profiles, with fatigue reported as the only common AE (11–58% for Pembrolizumab and 20–34% for Nivolumab). Combination ICI treatment increased incidence rates of all toxicities compared to ICI monotherapy. With one in three patients reporting diarrhea and one in four, rash, pruritus, and fatigue.

Table 1. Frequencies of severe AEs (grade 3/4) reported during monotherapy and combination therapy with checkpoint inhibitors (ICI).*

* The frequency of AEs is reported as in the Egeler et al.1 and is lower than reported in SmPCs of Braftovi and Mektovi. Please see SmPCs for very common and common AEs related to Braftovi and Mektovi.

Anti-CTLA-4 monotherapy Anti-PD-1 monotherapy
Ipilimumab Nivolumab Pembrolizumab
Hypophysis 6%
Diarrhea 3–10% 1–2% 0–3%
Rash 0–2% 0–3% 0–2%
Fatigue 0–7% 0–1%pi 0–1%
Increased ALT 5% 3%
Increased AST 5% 2%
Impaired liver function 6%

 

Only frequencies where severe AE reached 5% are included in the table and frequencies are grouped from lowest reported to highest reported across all included studies, regardless of specific treatment regime. “–” not reported, ALT, alanine aminotransferase; AST, aspartate aminotransferase, IPI, ipilimumab; NIVO, nivolumab; PEMBRO, pembrolizumab; RET, relatlimab. Table modified by Pierre Fabre from 1.

TT treatment

While administration of TT was associated with a high incidence rate of AEs compared to ICI, most of these resolved after discontinuation of treatment. The most common severe AEs with BRAFi or MEKi monotherapy and BRAFi or MEKi combination therapies are presented in Table 2. Combination therapy had lower frequencies of cutaneous and musculoskeletal AEs than monotherapy with BRAF inhibitors. The new Columbus part 2 study likewise, highlights the importance of combining a MEK inhibitor with a BRAF inhibitor in the treatment of patients with BRAFV600– mutant melanoma.2

Table 2. Frequencies of severe AEs (SAE grade 3/4) reported during monotherapy and combination therapy with targeted treatments (TT).*

* The frequency of AEs is reported as in the Egeler et al.1 and is lower than reported in SmPCs of Braftovi and Mektovi. Please see SmPCs for very common and common AEs related to Braftovi and Mektovi.

BRAFi or MEKi monotherapy BRAFi plus MEKi combination therapy
VEMU DABRA TRAM DABRA + TRAM VEMU + COBI ENCO + BINI
Hypertension 12%
Diarrhea 0–2% 0% 0–1% 3–6% 3%
Rash 3–10% <1% 8% 0–1% 6–9% 1%
Maculopapular rash 4% 10%
Pruritus 1–10% 0% <1% 1%
Alopecia 0–6% 0% <1% <1% 0%
Arthralgia 3–7% 0% 0–1% 2% 1%
Pyrexia 0–1% 2% 4–7% 1–2% 4%
Increased ALT 6% 4%
Increased AST 2% 4% 2–9%
Increased AT 6% 4%
Increased bCPK 15% 7%
Increased lipase 21%
KA 10%
cSCC or KA 17%
cSCC 11–12%

 

Only frequencies where severe AE reached 5% are included in the table and frequencies are grouped from lowest reported to highest reported across all included studies, regardless of specific treatment regime. “–” not reported, ALT, alanine aminotransferase; AST, aspartate aminotransferase, AT, aminotransferase; AP, alkaline phosphatase; bAP, blood AP; bCPK, blood creatine phosphokinase; bCR, blood creatine; KA keratoacanthoma; cSCC, cutaneous squamous cell carcinoma; VEMU, vemurafenib; DABRA, dabrafenib, TRAM, trametinib; COBI, cobimetinib; ENCO, Encorafenib; BINI, binimetinib. Table modified by Pierre Fabre from 1.

Conclusion

The review provides a comprehensive overview of the frequency and severity of AEs that advanced melanoma patients experience during ICI and TT. It showed that ICIs are associated with lower rates of AEs compared to TT. However, the ICI toxicity profiles showed higher rates of potentially chronic AEs. The toxicity profiles associated with TT were generally short-term and reversible with treatment discontinuation.

Providing an overview of the different toxicity profiles of ICI and TT can aid clinicians in the selection of appropriate treatments. This may be especially relevant for patients with a lower performance status, as they are often more vulnerable to treatment toxicities. Understanding the potential implications of treatment can also help patients engage in a shared decision making during their melanoma treatment.

 

SE–12-23-2300005

Hvor interessant var artikkelen?
Oppdatert: 15 januar, 2024
Kort preparatomtale Braftovi® (enkorafenib) + Mektovi® (binimetinib)

Braftovi (enkorafenib), 50 mg og 75 mg harde kapsler. Reseptbelagt. Indikasjoner: Enkorafenib i kombinasjon med binimetinib er indisert til behandling av voksne pasienter med inoperabelt eller metastaserende melanom med BRAF V600-mutasjon. Enkorafenib i kombinasjon med cetuksimab er indisert til behandling av voksne pasienter med metastaserende kolorektal kreft (CRC) med BRAF V600E-mutasjon, som tidligere har fått systemisk behandling. Enkorafenib i kombinasjon med binimetinib er indisert til behandling av voksne pasienter med avansert ikke-småcellet lungekreft (NSCLC) med BRAF V600E-mutasjon. Dosering och administrasjonmåte: Behandling med enkorafenib bør igangsettes og overvåkes av kvalifisert lege med erfaring i bruk av legemidler mot kreft. Melanom og NSCLC: Anbefalt dose av enkorafenib når det brukes i kombinasjon med binimetinib er 450 mg én gang daglig. Kolorektal kreft: Anbefalt dose av enkorafenib når det brukes i kombinasjon med cetuksimab er 300 mg én gang daglig. For informasjon om anbefalte dosejusteringer se preparatomtalen. Kapslene skal svelges hele med vann. De kan tas med eller uten mat. Samtidig administrering av enkorafenib med grapefruktjuice bør unngås. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene. Advarsler og forsiktighetsregler: Før behandling med enkorafenib igangsettes, må pasienter ha bekreftet BRAF V600E-mutasjon ved hjelp av CE-merket in-vitro diagnostisk medisinsk (IVD) utstyr som er tilpasset formålet. Det foreligger begrensede data om bruk av enkorafenib og binimetinib gitt i kombinasjon hos pasienter som har progrediert på en tidligere BRAF-hemmer og hos pasienter med BRAF V600-mutasjonspositivt melanom eller BRAF V600E-mutasjonspositiv NSCLC som har metastasert til hjernen. Venstre ventrikkel-dysfunksjon (LVD) definert som symptomatisk eller asymptomatisk redusert ejeksjonsfraksjon er rapportert ved bruk av enkorafenib i kombinasjon med binimetinib. Blødninger, okulære bivirkninger (inkludert uveitt, iritt og iridosyklitt), nye primære maligniteter (kutane og ikke-kutane), tumorlysesyndrom (TLS), unormale leververdier (inkludert forhøyet ASAT og ALAT) kan forekomme ved administrering av enkorafenib. QT-forlengelse er observert hos pasienter behandlet med BRAF-hemmere. Det anbefales å ta EKG før oppstart av enkorafenib, én måned etter oppstart og deretter med ca. 3 måneders intervaller eller oftere som klinisk indisert, mens behandlingen pågår. Pasienter med lett til alvorlig nedsatt leverfunksjon kan få økt eksponering av enkorafenib. Enkorafenib bør brukes med forsiktighet hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Interaksjon med andre legemidler: Samtidig bruk av sterke CYP 3A-hemmere under behandlingen med enkorafenib bør unngås (f.eks. ritonavir, itrakonazol, klaritromycin, telitromycin, posakonazol og grapefruktjuice). Moderate CYP 3A4-hemmere bør administreres samtidig med forsiktighet (f.eks. amiodaron, erytromycin, flukonazol, diltiazem, amprenavir og imatinib). Enkorafenib er en sterk induktor av CYP 3A4. Samtidig bruk med virkestoffer som er substrater av CYP 3A4 (f.eks. hormonelle prevensjonsmidler) kan føre til tap av effekt av disse virkestoffene. Samtidig administrerte virkestoffer som er substrater av UGT1A1 (f.eks. raltegravir, atorvastatin, dolutegravir), kan ha økt eksponering og bør derfor administreres med forsiktighet. Samtidig administrering av enkorafinib med OATP1B1, OATP1B3 eller BCRP-substrater (f.eks. rosuvastatin, atorvastatin, metotreksat) kan føre til økte konsentrasjoner. Virkestoffer som er substrater for nyretransportørene OAT1, OAT3, OCT2 (f.eks. furosemid, penicillin) eller virkestoffer som er substrater for levertransportørene OCT1 (f.eks. bosentan) eller substrater for P-gp (f.eks. posakonazol), kan også ha økt eksponering. Graviditet og amming: Kvinner som kan bli gravide må bruke sikker prevensjon under behandlingen med enkorafenib og i minst 1 måned etter avsluttet behandling. Enkorafenib kan redusere effekten av hormonelle prevensjonsmidler. Kvinnelige pasienter som bruker hormonell prevensjon anbefales derfor å bruke tilleggsprevensjon (barrieremetode, f.eks. kondom) under behandling med enkorafenib og i minst 1 måned etter avsluttet behandling. Enkorafenib er ikke anbefalt under graviditet. Det er ukjent om enkorafenib eller metabolitter blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller om behandlingen med enkorafenib skal avsluttes. Bivirkninger: Svært vanlige bivirkninger (≥ 1/10) var hudpapillom, melanocytisk nevus, anemi, nedsatt appetitt, insomni, hodepine, perifer nevropati, dysgeusi, svimmelhet, nesatt syn, retinal pigmentepitelavløsning (RPED), blødning, hypertensjon, kvalme, oppkast, forstoppelse, magsmerter, diaré, palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (PPES), hyperkeratose, utslett, tørr hud, pruritus, alopesi, erytem, hyperpigmentering i hud, akneiform dermatitt, artralgi, myalgo, smerter i ekstremiteter, ryggsmerter, myopati/muskelsykdommer, smerter i muskler og skjelett, utmattelse (fatigue), pyreksi, perifert ødem, forhøyet gamma-glutamyltransferase (GGT) og forhøyet blodnivå av kreatinfosfokinase. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Pierre Fabre Medicament. Kontakt: Pierre Fabre Pharma Norden AB, www.pierrefabrepharma.no. Pakninger og pris: 50 mg 28 stk: 9078.80 NOK (AUP) og 75 mg 42 stk: 1 043.30 NOK (AUP). Reseptgruppe og refusjon: Reseptgruppe C. Kan forskrives på H-resept. For utfyllende informasjon om Braftovi se SmPC godkjent 29.08.2024 eller Felleskatalogen-text.

Les hele preparatomtale som PDF

 

 

 

 

 

Mektovi (binimetinib) 15 mg filmdrasjerte tablett. Reseptbelagt. Indikasjoner: Binimetinib i kombinasjon med enkorafenib er indisert til behandling av voksne pasienter med inoperabelt eller metastaserende melanom med en BRAF V600-mutasjon. Binimetinib i kombinasjon med enkorafenib er indisert til behandling av voksne pasienter med avansert ikke-småcellet lungekreft med en BRAF V600E-mutasjon. Dosering og administrasjonmåte: Behandlingen settes i gang og overvåkes av en lege med erfaring i kreftbehandling. Anbefalt dose av binimetinib er 45 mg to ganger daglig med omtrent 12 timers mellomrom, som gir en total daglig dose på 90 mg. For informasjon om anbefalte dosejusteringer se preparatomtalen. Tablettene skal svelges hele med vann. De kan tas med eller uten mat. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene. Advarsler og forsiktighetsregler: Før behandling med binimetinib i kombinasjon med enkorafenib igangsettes, må pasienter ha bekreftet BRAF V600E-mutasjon ved hjelp av CE-merket in-vitro diagnostisk medisinsk (IVD) utstyr som er tilpasset formålet. Det foreligger begrensede data om bruk av binimetinib og enkorafenib i kombinasjon hos pasienter som har progrediert på en tidligere BRAF-hemmer og hos pasienter med BRAF V600-mutasjonspositivt melanom eller BRAF V600E-mutasjonspositiv NSCLC som har metastasert til hjernen. Venstre ventrikkel-dysfunksjon (LVD) definert som symptomatisk eller asymptomatisk redusert ejeksjonsfraksjon kan forekomme ved administrering av binimetinib. Blødninger, okulære bivirkninger (inkludert RPED og RVO), hypertensjon, venøs tromboembolisme (VTE), pneumonitt/interstitiell lungesykdom (ILD), nye primære maligniteter (kutane og ikke-kutane), tumorlysesyndrom (TLS), unormale leververdier (inkludert forhøyet ASAT og ALAT) kan forekomme ved administrering av binimetinib. Det bør utvises særlig oppmerksomhet når det gjelder pasienter med nevromuskulære tilstander assosiert med rabdomyolyse og økning i kreatinfosfokinase (CK). Administrering av binimetinib anbefales ikke hos pasienter med moderat (Child-Pugh B) og alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh C). Mektovi inneholder laktose. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktose-malabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet. Interaksjon med andre legemidler: UGT1A1-induktorer (som rifampicin og fenobarbital) og -hemmere (som indinavir, atazanavir, sorafenib) bør brukes med forsiktighet ved samtidig administrering av binimetinib. Induktorer av CYP1A2-enzymer (som karbamazepin og rifampicin) og induktorer av Pgp-transport (som johannesurt eller fenytoin) kan redusere binimetinib-eksponering, som kan føre til redusert effekt. Binimetinib er en potensiell induktor av CYP1A2, og det bør utvises forsiktighet ved bruk med sensitive substrater (som duloksetin eller teofyllin). Binimetinib er en svak hemmer av OAT3, og det bør utvises forsiktighet ved bruk med sensitive substrater (som pravastatin eller ciprofloksacin). Graviditet og amming: Kvinner som kan bli gravide må bruke sikker prevensjon under behandlingen med binimetinib og i minst 1 måned etter avsluttet behandling. Binimetinib er ikke anbefalt under graviditet og hos fertile kvinner som ikke bruker prevensjon. Det er ukjent om binimetinib eller metabolitten blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Tatt i betraktning fordelene av amming for barnet og fordelene av behandling for moren, må det tas en beslutning om ammingen skal opphøre eller behandlingen med Mektovi skal avsluttes. Bivirkninger: De vanligste bivirkningene (> 25%) hos pasienter behandlet med binimetinib administrert samtidig med enkorafenib var fatigue, kvalme, diaré, oppkast, magesmerter, myopati/muskelsykdommer og artralgi. Andre svært vanlige bivirkninger (≥ 1/10) var anemi, perifer nevropati, svimmelhet, hodepine, svekket syn, RPED, blødninger, hypertensjon, forstoppelse, hyperkeratose, utslett, tørr hud, pruritus, alopesi, ryggsmerter, smerter i ekstremiteter, pyreksi, perifert ødemi, forhøyet blodnivå av kreatinfosfokinase, forhøyede transaminaser og økt gammaglutamyltransferase. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Pierre Fabre Medicament. Kontakt: Pierre Fabre Pharma Norden AB, www.pierrefabrepharma.no. Informasjon om pakninger, pris, reseptgruppe og refusjon: 84 stk, 31 961.20 NOK (AUP), reseptgruppe C, kan forskrives på H-resept. For utfyllende informasjon om Mektovi se SmPC godkjent 29.08.2024 eller Felleskatalogen-text.

Les hele preparatomtale som PDF

Referanser
1 Egeler M.D, van Leeuwen M, Fraterman I, et. al, Common toxicities associated with immune checkpoint inhibitors and targeted therapy in the treatment of melanoma: A systematic scoping review, Critical reviews in oncology / hematology, 2023, 183:103919
2 Ascierto P. A, Dummer R, Gogas H.J, et. al, Contribution of MEK inhibition to BRAF/MEK inhibitor combination treatment of BRAF-mutant melanoma: Part 2 of the randomized, open.label, phase III COLUMBUS trial., J. Clin Oncol, 2023, 41:4621-4631
Pierre Fabre bruker cookier og andre sporingsfunksjoner for å optimalisere nettstedets ytelse og funksjonalitet, måle målgruppen og tilpasse innholdet (annonseringen) etter interesseområdene dine. Mer informasjon om håndteringen av dine personopplysninger og rettigheter finner du i vår personvernerklæring . Dersom du ønsker å stille inn eller deaktivere cookier, klikker du på Cookie-innstillinger .
Er du helsepersonell?
Denne siden er beregnet kun til helsepersonell som definert i legemiddelforskriften. Hvis du trykker NEI, blir du ført til vår side for allmenheten,
www.pierre-fabre.com/no-no.
Nei

Du åpner nå et eksternt nettsted


Pierre-Fabre er ikke ansvarlig for innholdet på andre sine hjemmesider. Klikk på «Åpne lenke» hvis du vil fortsette.
Åpne lenke